12 June 2012

Uus Maailm - the New World

Uus Maailm - documentary movie
Uue Maailma Lood - book
Uue Maailma Selts - community movement
Uus Maailm, Tallinn, Estonia

The following is an article published in "Estlands-nytt" - the periodical of Norsk-Estisk Forening. It contains a presentation of the Uus Maailm area in Tallinn, a community movement based in this area, the documentary about their work, and their published book of stories from this area. The article in in Norwegian.


UUS MAAILM – DEN NYE VERDEN


Uus Maailm betyr ”Den nye verden”, og høres ut som en optimistisk framtidsroman. Dette navnet på en bydel i Tallinn passer godt, her skjer det mye som har virkning ikke bare for framtiden i bydelen, men også for byen og hele landet. Ideologien bak den nye verdenen er imidlertid basert på tradisjonelle verdier som samhold, tilhørighet, dugnadsånd og optimisme. Fenomenet har blitt landskjent gjennom en prisvinnende dokumentar, men før jeg ser nærmere på filmen er det nødvendig å fortelle litt om bydelen og foreningen Uus Maailm.


Åpningsparaden for gatefestivalen i 2009

Uus Maailm – bydelen



Like utenfor gamlebyen i Tallinn, men fortsatt innen sentrumsområdet, langs hovedveien sørover til Pärnu, ligger bydelen Uus Maailm. Området og var fra gammelt av bymarken hvor husdyrene beitet. Først på slutten av 1800-tallet kom bebyggelsen her, først sommerboliger, så en finérfabrikk med tilhørende arbeiderboliger. I bydelen er det hele kvartaler med vakker, gammel trebebyggelse, bygårder i en til tre etasjer. Samtidig er det flere eksempler på sovjetisk byggestil, både de ornamenterte og de pregløse bygårdene.


Uus Maailm - foreningen


Vi er langt fra de eneste som setter spesielt stor pris på denne bydelen. En gruppe unge mennesker holdt dugnad for å renovere et bygg sommeren 2006. Mens de arbeidet i solskinnet kom de i snakk med folk som gikk forbi. De ønsket å bygge opp noe positivt for bydelen og folkene her, og startet foreningen Uue Maailma Selts – Foreningen den nye verden. Det begynte med ulike aktiviteter i nærområdet, og etter hvert fikk de leid et lite hus. Dette ble et kulturhus og bydelshus, som samtidig var bokollektiv, overnattingssted, spisested, konsertsted, sykkelverksted og kinosal for å nevne noe. Flere kvelder var det kveldsmat hvor alle var velkommen, i helgene var det gjerne kulturarrangementer som utendørs filmvisning med mer. I tillegg har foreningen arrangert årlige gatefestivaler. Da blir bydelens travleste kryss stengt for biltrafikk for å gi plass til folk, scene, marked, sauna og folketog. De har også gjort en stor innsats for å samle folks historier og informasjon om verneverdige hus, og publiserer dette i en bok, i nyheter på nett og i en egen bydelsavis.


Foreningen har basert seg på frivillig arbeid, men registrerte seg etter hvert som en frivillig organisasjon. De får støtte fra ulike estiske fond og Tallinn by, og samtidig norsk støtte gjennom EEA and Norway Grants. Ideene for aktivitet i bydelen har spredt seg, og det er startet opp foreninger etter samme modell i andre bydeler. Høsten 2011 viste det seg at foreningen og huseieren ikke kom til enighet om leieforholdet, og foreningen måtte flytte ut. Men foreningen fortsetter, bare med ny adresse.

Huset i Koidugaten, like før foreningen måtte flytte ut

Uus Maailm – filmen


Filmskaperen Jaan Tootsen har i fem år fulgt Uue Maailma Selts med kamera. Han har vært til stede fra foreningen ble dannet, til den måtte flytte ut fra huset i Koidu gate. Kameraet har vært en flue på veggen på demonstrasjoner, fester, festivaler og møter, men også inne på kontoret, kjøkkenet og soverommet. Alt filmmaterialet er klippet ned til en halvannen times dokumentar med navnet ”Uus Maailm”. Filmen ble kåret til årets estiske film i 2011.


Dette er en dokumentar, men historien er så godt bygget opp at det like gjerne kunne vært en spillefilm. Historien kunne knapt vært bedre om den hadde vært påfunnet, noen ganger overgår virkeligheten fiksjonen. I filmen er Erko hovedpersonen, han er hjertet bak og sjelen i Uus Maailm. Det er umulig å ikke bli fascinert og sjarmert av hans positive utstråling, oppkomme av ideer og sprøe påfunn. Samtidig har han ingen kontroll på regnskapet, tillatelser og lovnader. Det er det andre som tar seg av, blant annet organisatoren Kaku og arkitektstudenten Marten, for å nevne noen. Foreningen er til å begynne med en idyll, hvor alle lever i et positivt kollektiv. Den positive energien sprer seg ut i bydelen, og de får gjennomslag for flere av sine ideer. De får ta i bruk et hus til aktivitetene, de arrangerer konserter, filmvisninger og festivaler. Men på et tidspunkt tipper det over fra å være moro til også å bli seriøst. For å få tilskudd må de registreres som en organisasjon. Med støttemidler følger det også krav til rapporter og regnskap. For å bli tatt alvorlig må de ikke bli oppfattet som et hippie-kollektiv. Så begynner enkelte naboer å klage på høy musikk og uro, og politiet kommer på døra. I tillegg skal husleia betales, og det må spares opp penger til å kjøpe huset. Motgangen tærer på samholdet, og folkene spres.


Tootsen har klart å skape en film hvor vi blir virkelig glad i hovedpersonene, og vi føler med dem når de møter motgang. Vi heier på dem i deres kamp for livsglede, vennskap og stedskvalitet, mot likegyldighet, papirveldet, sure naboer og eiendomshaier. Selv har jeg deltatt på mange av arrangementene, og kjenner flere av deltakerne. Dette gjør at jeg blir ekstra engasjert av å se filmen, men jeg tror også at de fleste seere som aldri har hørt om Uus Maailm vil la seg rive med.


Filmen viser unge, idealistiske mennesker som får noe til tross vanskelige vilkår. For oss nordmenn kan det kanskje virke urealistisk at de forsøker å klare seg med så begrensede midler, at de er alt for optimistiske i møtet med byråkratiet, og at de heller burde ”klippet seg og fått seg en ordentlig jobb”. Nå får Erko også høre at ”når du er 30 har du bil, familie og hjem og roer deg ned”. Imidlertid er både boligmarkedet, den økonomiske situasjonen og arbeidsmarkedet vanskeligere i Estland enn i Norge. Typisk for denne og lignende bydeler er at de vakre gamle husene forfaller på utsiden. Å gjøre husene og nabolaget trivelig er noe som krever tid, kompetanse og ikke minst penger. Filmen viser hvordan man kan skape trivsel og samhold i nærområdet sitt med begrensede midler hvis man bare har entusiasme, pågangsmot og en positiv innstilling.

Planleggingsmøte for gatefestivalen 2009, Tootsen er til stede med kamera


Uus Maailm – boka


Høsten 2011 gav Uue Maailma Selts ut boken ”Uue Maailma Lood” – Den nye verdens historie. Boken inneholder bydelens historie helt fra 1200-tallet til i dag, og flere av innbyggerne forteller sine historier. Det blir også pekt på verdien av de enkelte hus og deres historie av en arkitekturhistoriker, en arkitekturkritiker og en historiker. Boken er et unikt dokument som det må ha tatt lang tid å samle materialet til. Dette ser ut til å være en del av en utvikling, stadig flere deler av Tallinn har fått lignende bøker. Folk ser kvaliteten og historien i strøket man bor i, og setter større pris på å bo der. Slik øker både livskvaliteten og trivselen til innbyggerne.

Erko holder åpningstalen for festivalen i 2009


Uus Maailm – framtiden


Man skulle tro at etter motgang og mangel på sted å være ville foreningen gå i oppløsning. Den gang ei. Foreningen fortsetter, bare på en annen adresse. Det arbeides nå aktivt med å utarbeide en visjon for området. De kartlegger hva beboerne setter pris på og hva de synes er problematisk i bydelen, og gir rom for forslag om endringer. Dette er et stort dugnadsarbeid hvor alle skal få si sin mening. I tillegg har ideene og aktiviteten blitt videreført i andre bydeler og i andre byer. Og Madle Lippus fra foreningen ble ansatt som rådgiver for grasrotbevegelser på landsbasis (vabakonna nõunik). Det som begynte med en liten gruppe i en bydel har fått følger for hele landet, helt inn på presidentens kontor.



Filmen er tilgjengelig med engelsk teksting i estiske filmbutikker, mens boka kan kjøpes gjenom foreningen, se nettsiden www.uusmaailm.ee